Jeg er så glad jeg ikke er mann

I hvert fall i morgen. Når klassen til jentungen skal på såkalt “pappatur”. På disse turene tar altså pappa’ene med seg barna og reiser på overnatting i telt. Helst på en øy ute i Oslofjorden.

Akkurat nå regner det vannrett. Det blåser og er ekstremt utrivelig der ute.

Selv skal jeg kose meg hjemme. Det vil si – en liten tur på kino med guttungen blir det nok. Sammen med en guttungekompis. Det kan jeg leve med. Og etterpå krølle seg sammen i en lun og varm stue, i en myk skinnsofa med TV’n på og godteri i skålen. Da skal jeg tenke på stakkar’ne som sitter ute på øya og forsøker å grille pølser på den fuktige engangsgrillen sin før de kryper ned i den fuktige soveposen for å sove. Alt mens de håper at teltet ikke blåser på sjøen i løpet av natta, og ikke minst at teltet er tett.

Høres jeg skadefro ut? Neida, langt ifra. Jeg er bare glad jeg ikke er pappa. For mamma’er drar ikke på telttur med ungene. Nei, mamma’er på vår skole har mammafester. Uten unger. Det er mye morsommere for mamma’er. Merkelig nok syns ungene at pappaturer er kulere enn mammafester, men jeg velger meg mammafest anytime framfor pappatur.

Posted in Fryd blogger | Leave a comment

Ikke død eller enke likevel

Forrige uke lånte jeg bilen til mannen min en snartur fra hytta og inn til Sandefjord sammen med foreldrene mine. På vei tilbake stoppet vi ved en butikk. Jeg måtte ta en litt sær sving for å komme inn. Og da jeg kom ut la meg merke til noen bensindryppmerker som fulgte svingen min inn på parkeringsplassen. Det hadde regnet så det ble noen skikkelige roser. Da jeg rygget ut lå det igjen en dam.

Jeg nevnte dette for bileieren da vi kom tilbake, men han undersøkte og kunne ikke finne noen lekkasje. Så vi stablet bagasje, ungene og oss selv inn i bilen og kjørte hjem – ca 12 mil. Lørdag var vi i Asker med samme bil. Bilen sto og gikk på tomgang og jeg skulle gå inn i bilen. Det luktet bensin. Jeg tittet ned og så at bilen sto og formelig ”tisset” bensin på passasjersiden.

I dag forsøkte vi å komme i kontakt med verksted. Ingen av de i nærheten kunne hjelpe – de var stengt. Så vi endte med å kjøre bilen til til Audi i Bærum. Jeg fulgte etter med bilen min. Den laget en fin stripe på veien mens mannen kjørte. Jeg var så redd. Så innmari redd. Også tenkte jeg på at bilen kunne ta fyr med ham inni – og vips ville jeg være enkefrue.

Nå har verkstedet ringt. Den bilen var livsfarlig å kjøre. Bensindampen kunne blitt antent av varme eksosrør og hele bilen kunne eksplodert. Jeg mistenker at det snart blir ny bil på . Den har vært veldig dyr den siste tiden. Men akkurat nå er jeg bare glad for at jeg ikke er enke. Eller at noe skjedde med hele familien da vi kjørte hjem fra Sandefjord. De 5 000 kronene verkstedet skal ha for å fikse lekkasjen blir liksom småpenger i forhold.

Posted in Fryd blogger | Leave a comment

Sommerlykke

Jeg har pådratt meg en aldri så liten ekteskapelig forelskelse. Det er lenge siden sist, kjenner jeg – så det var absolutt på tide. På lørdag satt vi ute i de nye solstolene vi hadde kjøpt. Min idé så klart – strandstoler! Gode strandstoler! Eneste problemet var at de med nød og neppe gikk inn i bilen og dermed gjorde at ungene måtte sitte med knærne oppunder haka fordi det eneste stedet det var plass var i baksetet. Ergo bortfalt strandstolplanen. Men på terrassen virket de praktfullt. Vi hadde en kartong hvitvin i kjøleskapet, sola som ikke skulle vært der ifølge værmeldingene strålte fra skyfri himmel, og ungene var ute og lekte med venner. Det var bare oss og det var stille og det var godt.

Egentlig burde man jo jobbet i den hurtigvoksende hagen, eller ryddet og vasket i huset. Men pytt – noen ganger er det bare godt å sitte der og kose seg med god drikke og godt selskap i sola. Hver vinter tenker jeg på hvordan jeg gleder meg til sommeren, og tenker på følelsen av å bli oppvarmet av sola slik at man er varm tvers igjennom, og kroppen er behagelig avslappet. Hurra for mer avslapping og mindre stress. Jeg skriver det her så jeg husker det. Det er fort gjort å glemme når stresset overtar hjernen og irritasjonen ulmer i kroppen.

Lykke!

Posted in Fryd blogger | Leave a comment

For en morgen!!!

Dette handler om gårsdagens morgen.

Det startet så greit. Jeg kom opp på perrongen og ventet i 3-4 minutter. Tog kom og jeg fikk et sete helt for meg selv. Dro opp boka til Kristine “Song for Eirabu” og tenkte at dette blir bare fløyel.

Så kommer meldingen. Vi blir stående litt her på Sandvika Stasjon. Vi vet ikke hvor lenge.

Vente…..

Ny melding: Vi blir stående enda lengre. Alle tog må stanses pga. jordfeil på Sentralbanestasjonen.

Vente…..

Ny melding: Ja, dette kan muligens ta litt tid. Vi vet ingenting ennå, det kan ta minutter – eller i verste fall flere timer. Alternativ er buss her fra Sandvika. Bussholdeplass er der og der etc.

Så godt som alle reiser seg og går mot buss – inkludert meg….

Ute er det fullt kaos. Ingen busser som har tenkt seg til Oslo. Og taxiene blir revet unna som varmt hvetebrød. Jeg stiller meg i en vanvittig lang busskø og tenker at det skal bli litt av en utfordring om det virkelig kommer en buss, fordi her står det minst last for 4-5 busser i kø.

Vi står der og venter. Alle fingrer med mobiler og ringer og melder. Jeg melder også. Fordi jeg har møte kl. 9.

Plutselig høres ropet: Toget går!!!!

Som en fiskestim snur alle seg på likt – både busskøen og taxikøen, og vi begynner å løpe. Vi løper som gale – tyter inn døråpningen som krøtter. Forsøker å ikke tråkke på de svakeste som bukker under etc.

De fleste tar trappa. Jeg legger meg i hælene på noen langbeinte karer og løper tunnelen der det er bedre plass til å hurtigløp. Jeg angrer på mangelfull trening. Med blodsmak i munnen hiver jeg meg inn på toget og rett etterpå går det. Det stopper på Skøyen og alle blir kastet av. Lenger går ikke togene i dag. Ingen vet når jordfeilen blir utbedret. Man får håpe det ikke tar hele dagen. Jeg skal for svarte hjem igjen også. Men heldigvis jobber jeg jo på Skøyen så jeg slipper utfordringen med å finne ut hvordan jeg skal komme meg videre.

Posted in Fryd blogger | Leave a comment

Drømmen om Santorini

Da datteren min var 3-4 år satt jeg og leste om Santorini. Det handlet om det store vulkanutbruddet som skjedde ca år 1625  før Kristus. Øya ligger nær to forkastninger, og når disse beveger seg oppstår jordskjelv og vulkanutbrudd. Utbruddet i 1625 gjorde at øya lå ubebodd i minst 300 år. Flodbølgen (tsunamien) kan ha vært opptil 100-200 meter høy og ødela blant annet hele det minoiske palasset i Knossos da den traff nordkysten av Kreta. Vulkanutbruddet må ha blitt hørt helt opp til Norge og man har funnet aske fra dette utbruddet så langt vekk som i California, Grønland og Island.

Etter utbruddet sank vulkanen i havet og av den tidligere sirkelformede øya lå det bare en halvmåne som omkranser en stor bukt. I bukta ligger det nedsunkne krateret – det største vulkankrateret i verden. Ca 83 kvadratkilometer land forsvant.

Artikkelen jeg leste spekulerte i om det var dette utbruddet som forårsaket de 7 landeplager i Egypt og forsøkte å forklare fenomenene på en populærvitenskapelig måte. Det finnes visstnok en film om dette “Exodus Decoded”, og en nettside der man har gått tett inn på fenomenet. Jeg må innrømme at dette er spennende lesing selv også.

Uansett ble min lille datter veldig fascinert over denne historien, og siden snakket hun stadig om Santorini og om det store vulkanutbruddet. Hun satt i sanden og skapte sitt eget Santorini med byen ytterst på klippen, den store bukten og den halvmåneformede øya rundt. Vi regnet med at hun ville glemme Santorini, men hun gjorde aldri det. Santorini var den store drømmen.

I år tenkte vi at vi skulle oppsøke drømmen hennes. Hun er 10 år og syns fortsatt Santorini er fascinerende. Vi voksne var der en eneste dag på bryllupsreisen vår (cruise) og syntes det var et vakkert sted verdt å besøke igjen. Det er morsomt å glede en unge som blir så glad når man kunngjør den store nyheten. Jeg innrømmer at jeg gleder meg skikkelig selv.

I tillegg til å bade, spise deilig gresk mat og drikke god vin tenker jeg vi skal besøke byen Akrotiri . Såvidt jeg har skjønt er utgravingsstedet stengt, men museet i nærheten skal være fullt av fantastiske minoiske skatter. Akrotiri ble nemlig ødelagt av ovennevnte vulkanutbrudd, men men mye av veggmaleriene er bevart.

Man kan bare tenke seg hva som forsvant i havet den gangen. Det blir også spekulert i om delen av øya som forsvant i havet er det myteomspunne Atlantis.

Jaja. Dette er jo bare en ukes charterreise. Men jeg kjenner at jeg er glad for at datteren min har holdt fast i drømmene sine. For det gjør at jeg også får oppleve Santorini igjen. Hvis ikke hadde vi kanskje bare dratt på en helt vanlig tur til et helt vanlig sted. Nå får vi både badeferie og historisk sus. For ikke å snakke om vakker natur.

Posted in Fryd blogger | 1 Comment

Det kunne ikke blitt finere om jeg hadde planlagt det i detalj

Det er helgen jeg snakker om. Helgen på hytta i Viksfjord. Jeg tror nesten den kommer til å stå for meg lenge i et slags gyllent og vakkert lys. Ja, en ting var at været var så fantastisk. Det var virkelig fantastisk vær – og selvsagt gjorde det veldig veldig mye. Jeg fikk nesten mine vakreste barndomsminner pusset opp og forgylt.

Mens jeg satt der i solstolen på stranda i perfekt solskinn og akkurat passe avkjølende drag i lufta tuslet ungene rundt fornøyde og fisket krabber. Jeg hadde en kjempefin bok med meg – skrevet av en bloggvenninne og nettbekjentskap gjennom mange år. Det er en slik fin bok! Jeg tok mobilbilde av den mens jeg satt der og koste meg i sola.

30052009063

Mannen min gikk etterhvert og hjalp ungene med krabbefangsten. Jeg satt der og leste og innimellom tittet jeg opp og så ungene mine og mannen min drive på sammen. Og jeg ble varm i hjertet mitt og tenkte at jeg hadde verdens fineste mann og verdens fineste unger. Og sånn var min barndom også – med mamma som leste på stranda og pappa og oss ungene som fanget krabber. Og det var nettopp her på denne fine stranda som heldigvis er såpass ukjent at det aldri blir trengsel her. De fanget en kjempekrabbe også. Den aller største krabben jeg har sett bli fanget med krabbesnøre og hov.

DSCF3284DSCF3283DSCF3281

På kvelden hadde vi besøk og ble sittende ute på svaberget og se på sola som forsvant i havet. Vi drakk rødvin og hvitvin og lo masse. Slike enkle ting som gjør at man kjenner seg glad og lett i hele seg og at man lever.

DSCF3293

På hytta har man utedo. Og har man først drukket hvitvin må man opp i tidlige morgentimer for å tisse. Og selv det er vakkert. Trøtt som et dyr tumler man ut halvnaken i det første morgenlyset og får med seg både soloppgang og fuglekvitter. Man tar det inn i halvørska og vet at det er fint samtidig som man er glad for at en varm og god seng venter inne og at det er helg og lov å sove leeenge.

Bading ble det først på søndagen da vi bare skulle gå ned på brygga nedenfor hytta og fiske enda mere krabber. Jeg tar med mannen min og viser ham yndlingsbadeplassen min fra jeg var ung. Ungene er store og klarer seg fint mens vi runder hjørnet og går på den “hemmelige badeplassen”. Der hopper vi uti i bare undertøy og tar en herlig svømmetur. Og vi sitter på svaberget etterpå og tørker i  ettermiddagssola. Og det blir selvsagt fanget enda mere krabber. Fine ungene mine. Selv tar jeg noen bilder før jeg setter meg på svaberget og leser mer i boka mi.

DSCF3311

3 deilige netter i hytteseng gjør en til et nytt menneske. Det er noe rart med hytteseng. Jeg har en kjempegod seng hjemme. Men på hytta sover jeg ekstra godt. Selv oppvasken går greit når man står og hører på radio og pludrer med mannen som tørker.

Nei, bedre helg skal man lete lenge etter. Jeg tror nesten jeg er blitt til en pinse-venn etter dette. :)

DSCF3335

Posted in Fryd blogger | Leave a comment

Vårrengjøring

I dag har jeg ryddet på bloggen min og fått vekk døde linker. Det er kjempeenkelt. Finn linken – trykk på slett og vips er linken borte. Så vidunderlig lettvint.

I dag har jeg også ryddet vekk vintertøyet. Alt må sjekkes. Skittent går til vask, ødelagt går i søpla, for smått går i arveesken. Resten går i posen for tøy som skal hentes frem neste år. Også må man finne på et sted å gjøre av alt. Jeg kjenner jeg er så inderlig lei av tøyorganisering og ønsker at jeg hadde hatt en slik lettvint knapp som sier slett, rediger eller flytt til annen kategori.

I forigårs ryddet vi i hagen. Det vokser eksplosivt når først snøen er borte. Vi har saget hekken til bunns i håp om at det muligens skal komme opp frisk hekk istedenfor den gamle halvråtne. Haugen med grener og og bar som ligger i et hjørne av hagen er diger som et St. Hansbål. En liten skvett bensin og en fyrstikk er muligens å betrakte som en lettvint slett-knapp, men jeg tror jeg avstår. Konsekvensene kan bli ubehagelige. Det blir i hvert fall en del administrasjon og organisering for å kvitte seg med alt – så lenge man ikke har tilhenger eller bil med tilhengerfeste.

Jeg tror jeg bare skal fortsette å rydde på bloggen. Det er så deilig å rydde uten å måtte rydde opp etter ryddinga. Jepp!

Posted in Fryd blogger | Leave a comment

Rart det ikke syns utenpå

Slike dager da man føler seg ganske så “diskøsting”. Snørra renner og man nyser og snøfter og kremter og svelger. Urk! Jeg hater virkelig slike dager. I dag er en slik dag. Jeg lurer på om jeg i godt voksen alder plutselig har tiltrukket meg en allergi mot et eller annet vårtegn. Kan det være bjerkepollen eller noe slikt? Ja, jeg aner ikke. Jeg bare forundres over at ikke folk skyr meg og rygger unna i avsky når jeg nyser og snørrer. Også går jeg forbi et speil. Og der titter jeg rolig tilbake på meg selv. Og jeg ser akkurat ut som vanlig. Ingen snørrstriper under nesa, ingen rødsprengte øyne og ingen tunge henger ut av munnen min. Jeg ser ut som en klippe der jeg står, rolig og fattet. Hadde noen tatt bilde av meg nå ville de sagt noe sånt som “hun ser trygg ut”.

Trygg og fattet. Det er meg det. Noen ganger er det kaos inne i hodet mitt. Noen ganger tenker jeg 4 tanker oppå hverandre og får panikk ved tanken på alt som må gjøres og ordnes og bestemmes. Også er speilet der. Og hun ser tilbake på meg. Den rolige og fattede meg. Jeg er glad jeg ser slik ut. Tenk om det var slik at alt vistes utenpå hele tiden. At alle tankene og følelsene og den fysiske formen vistes tydelig og klart for alle og enhver. Én ting er jo at mamma kan se at ting ikke er som det skal. Men at fremmede skal kunne si: “Du verden, i dag ser du forelsket ut!” eller “Jeg ser på ansiktet ditt at du har vondt i magen” eller “Oi, nå gruer du deg skikkelig”.

Det finnes forresten slike folk. Som kommenterer utseende til andre. Jeg kjente en dame som ofte kom bort til meg på jobb og tok meg i armen og sa “Så blek du er! Er du syk?”. Og brått følte man seg dårlig, enda formen egentlig var upåklagelig. Det viste seg at hun sa det til alle de andre kvinnelige kollegene også. Sannsynligvis var det hun som var syk og ville bli sett. En annen tidligere kollega pleide å kommentere når man kom på jobb – “Du stråler! Er du forelsket?”. At jeg hadde dumpet kjæresten kvelden før gadd jeg ikke å si noe om.

Nei, det er kjekt å velge hvor mye man vil vise og hvor mye man vil ha for seg selv – i det minste til en viss grad. Noe skinner vel igjennom uansett. Det er helt greit å stråle når man føler for å stråle. Og det er helt greit å se pjuskete ut. Men du verden så godt det er at ikke alle kan se at man er i råtten form og helst har lyst til krype under dyna og bli der. Nå skal jeg gjøre nettopp det. Bli der minst i åtte timer. Med nesa full av nesespray og nattbordet fullt av tørkerull. Og forhåpentligvis ser jeg helt rolig og trygg ut i morgen. Om noen gidder å se etter. Jeg skal i hvert fall ta en titt selv.

Posted in Fryd blogger | Leave a comment

Bedre enn kinderegg!

Av frydefulle ting jeg liker kan nevnes:

  • humor
  • korsang
  • musical
  • menn

Ikke nødvendigvis i nevnte rekkefølge.

Og ved et rent tilfelle snublet jeg over et homo mannskor på jakt etter et musical-nummer her om dagen. Og begynte å utforske fenomenet homokor. Og ja, jeg er fascinert! Veldig fascinert. Aldri hadde jeg trodd at “It’s raining men” kunne synges BEDRE enn det “The Weather Girls” gjør. Men London Gay Men’s Chorus klarer det fint! Dessverre ikke noen YouTube å linke til, men tro meg – jeg har kjøpt sangen. Og jeg har spilt den sikkert 10 ganger i dag. Ungene digger den!

På YouTube fant jeg dessuten noen andre godbiter som jeg gjerne vil dele.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=4se7auC-6bo]

En av mine favorittmusicals. Jeg ler og ler. Her er en annen som fikk meg til å le:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=P5v24Q7i0EE]

Jeg vet ikke hvorfor jeg er så begeistret for mannskor. Men mannskor er knallbra. Masse trøkk – heftig og begeistret. Og kjempekor med flotte menn som synger flott musikk med plenty av humor er virkelig helt optimalt. Selve idéen om homokor er egentlig genial. Disse gutta tør å gjøre det de trauste heteroguttene nøler med. Ikke er de bundet av familie og unger heller. De kan legge bredsiden til. Vedder for at de har det kjempegøy mens de holder på også.

Oppdagelsen av homokor var direkte frydefull, og jeg begriper ikke hvorfor jeg ikke har hørt om dette før. Nesten så man skulle ønske man var homo – og mann.

Posted in Fryd blogger | 1 Comment

Smokkelyder og gamle mammagrep

Jeg har egentlig aldri vært veldig interessert i barn. Jeg kan ikke huske jeg trillet barn da jeg var yngre. De gangene jeg satt barnevakt var det fordi noen ba meg spesifikt om det, og fordi jeg trengte pengene. Markedsføringa var ikke imponerende, men det ble da noen kvelder jeg satt der. Jeg var aldri hun som kastet meg frem og dikket med fremmede unger heller. Nei, unger for meg var noe snørrete og grinete med masse kroppsvæsker flytende rundt i alle retninger. Da søsteren min var gravid kunne jeg ikke skjønne hvorfor hun maste om at hun ville ha ungen ut. Det måtte da være bedre å vente noen dager over 17. mai så slapp hun det peset.

Dette til tross – det var aldri en diskusjon om jeg selv skulle ha barn eller ikke. Selvsagt skulle jeg ha barn! Og heldigvis var det å få barn veldig enkelt for oss. To ganger erklærte vi at nå lager vi barn. Og to ganger ble jeg gravid med én gang, gikk problemfrie svangerskap og fødte perfekte unger. Skikkelig flaks vil de fleste si. Og jeg er helt enig. Jeg har tatt min porsjon av nattevåk og bleieskift og det var helt greit mens det sto på. Vi hadde så godt som aldri barnevakt, men holdt oss hjemme mens ungene var små. Jeg minnes morgener da man satt der trøtt som et dyr med en unge på fanget og så Teletubbiene tusle ut og inn av en dør om og om igjen. Eller gå opp en bakke og ned en bakke og “stor klem” i det uendelige. Fortsatt kan jeg hele Teletubby-rutinen selv om ungene nå er henholdsvis 7 og 10 år og det er lenge siden de så slike programmer.

Så ringte broren min og trengte barnevakt til sine to på 1 1/2 og 4 år denne helgen. Overnatting og full pakke. Nei, jeg hadde ikke lyst. Men klart jeg stilte. Dog må jeg innrømme at jeg ble temmelig provosert da han pushet meg ved å si noe slikt som “Det er på tide at dere får kjenne hvordan det er å være småbarnsforeldre”. Jaja, ungene hans er jo kjempesøte, de. Det er bare meg som er makelig og føler meg ferdig med “småtisser”. Og nå sitter jeg her med fire barn sovende oppe. Og tenker at dæven så flink jeg var. Alle de gamle grepene, alle de gamle refleksene – alt virket som det skulle. Det var bare å switche på alle mammakunnskapene.  Ved midnatt våknet minstemann og gråt. Og jeg kjente den gode følelsene av å stå i mørket med en liten pysjkledd småtting hengende over skulderen hikstende av gråt. Og hørte den klassiske smokklyden når smokken kom på plass. Ordene kom av seg selv “So ro lille mann, nå er dagen over. Alle barn i alle land, ligger nå og sover, so og ro og tipp på tå, sov du lile pode. Mamma sover også snart med armen under hodet”. Ja, den er litt omdiktet, men den funket.

Hupps! Der hører jeg grynt fra soverommet igjen. Også jeg som følte meg ferdig med barnegråt for i natt. Dette skal bli en spennende natt. Og jeg bør vel hoppe i seng så jeg er opplagt til Teletubbiene i morgen.

Posted in Fryd blogger | Leave a comment